Læreverket “Innføring i skatterett” (Gyldendal Akademisk) består av to bøker som begge oppdateres og utgis i nye utgaver årlig:
- Lars Fallan: “Innføring i skatterett”
- Lars Fallan og Even Fallan: “Innføring i skatterett – studiebok”
Innen skatterett skjer det mange endringer hvert år. Selv om forfatterne gjør sitt beste for å kvalitetssikre endringene, kan feil dessverre forekomme. Nedenfor legger vi ut informasjon om eventuelle feil som blir oppdaget. Vi setter pris på at forelesere og studenter gir oss tilbakemelding på e-post dersom dere oppdager (mulige) feil eller har andre kommentarer. Ta kontakt på: larsfall[at]ntnu.no eller even.fallan[at]inn.no.
Følgende feil er oppdaget i læreverket for skoleåret 2018-2019:
- Kapittel 3 Læreboka s. 65:
- Øverst i den blå boksen om trinnskatt står det klasse 1 og 2 (jf. skatteklasse). Dette skal strykes.
- Kapittel 3 Læreboka s. 69:
- Øverst på sida, tall for skattesats for trinn 1 skal være 0,014 (ikke 0,0093). Svaret (skattebeløpet) på kr 965 er korrekt.
- Kapittel 5 Læreboka s. 102:
- Avsnittet øverst som starter med “Fritidsbåter med en antatt salgsverdi under…” må endres. Følgende gjelder for fritidsbåter med antatt salgsverdi under kr 50 000:Skattemessig formuesverdi fastsettes gjennom to steg. Steg 1 innebærer en verdsettelsesberegning (se neste avsnitt nedenfor). Dette er regulert i takseringsforskriften § 1-1-6 første til tredje ledd. Steg 2 trekker fra fribeløpet på kr 100 000 fra beløpet fastsatt i steg 1. Dette er beskrevet i sktl § 4-20,1b og takseringsforskriften § 1-1-6 siste ledd.Verdsettelsesberegningen i steg 1 er forskjellig avhengig av om:A) båten er forsikret gjennom innbo- og løsøreforsikringen – da gjelder reglene i takseringsforskriften § 1-1-6 første og andre ledd (likt som og sammen med annet innbo og løsøre i denne forsikringen);B) båten er forsikret særskilt (ikke inngår i innbo- og løsøreforsikringen) – da gjelder regelen i takseringsforskriften § 1-1-6 tredje ledd andre punktum (75 % av forsikringssum);C) båten ikke er forsikret (ikke inngår i innbo- og løsøreforsikringen) – da gjelder regelen i takseringsforskriften § 1-1-6 tredje ledd tredje punktum (antatt salgsverdi).Steg 2 kommer til anvendelse uavhengig av om verdsettelsesberegningen i steg 1 foretas etter A, B eller C ovenfor.
- Kapittel 5 Læreboka s. 106:
- Vedrørende “Andeler i verdipapirfond” i nest nederste avsnitt på sida. Det er aksjeandelen av verdipapirfondet som skal verdsettes til 80 % av verdien 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12, sjette ledd andre punktum. Resten av verdipapirfondet (obligasjons- og pengemarkedsfond) verdsettes uten rabatt, altså til 100 % av den andelens verdi per 1. januar i skattefastsettingsåret, jf. sktl. § 4-12, sjette ledd, første punktum.
- Kapittel 5 Læreboka s. 112:
- For premiefond skal henvisningen være FSFIN § 6-47-30 (jf. § 6-47-40), ikke § 6-47-11.
- Kapittel 5 Læreboka s. 121 og 122:
- I dette eksemplet kan det stilles spørsmål ved om formuesverdien på eneboligen på kr 625 000 (opplysning gitt langt oppe på s. 121) er oppgitt før eller etter verdireduksjon til 25 % etter sktl. § 4-10 andre ledd. Uansett blir det en feil i dagens løsning.Dersom kr 625 000 er før verdirabatten skulle verdirabatten ha blitt trukket ut øverst på s. 122 med videre følgefeil i utregningene. (Rabatten ville være kr 625 000 * (1-0,25) = kr 468 750, slik at formuesverdien etter rabatt ville være kr 156 250.)Dersom kr 625 000 er etter verdirabatten er trukket ut ville videre løsningen bli som dette:
- Siden bruttoformue på s. 121 først føres opp før verdireduksjon (verdireduksjonen foretas på s. 122) skal verdi enebolig nederst på på s. 121 skal være kr 625 000/0,25 = kr 2 500 000 (ikke kr 625 000).
- Dette betyr igjen av sum bruttoformue før verdireduksjon nederst på s. 121 blir kr 7 677 817 + (2 500 000 – 625 000) = kr 9 552 817 (ikke kr 7 677 817.)
- Øverst på s. 122 måtte verdireduksjonen for eneboligen vært trukket ut, og verdireduksjonen vil være: kr 2 500 000 – kr 625 000 = kr 1 875 000. Dette gir følgefeil som dere enkelt kan regne ut.
- Videre betyr endring i bruttoformue før verdirabatt at i utregningen av gjeldsreduksjon midt på s. 122 skal nevneren være kr 9 552 817 (ikke kr 7 677 817). Gjeldsreduksjonen blir dermed kr 218 599 (ikke kr 271 983). Dette gir også videre følgefeil som dere enkelt regner ut selv.
- Kapittel 5 Studieboka s. 55 og 62, oppgave 5-2 a):
- Riktig svar skal her være alternativet “Ingen av beløpene”. Skattemessig formuesverdi skal være kr 86 * 0,8 = kr 68,80. Lovhjemmel er den samme som oppgitt i løsningsforslag.
- Kapittel 5 Studieboka s. 55 og 62, oppgave 5-2 c):
- Riktig svar skal her være alternativet “Ingen av beløpene”. Skattemessig verdi skal være kr (450 000 – 200 000) * 0,8 = kr 200 000. Lovhjemmel er sktl. § 4-17.
- Kapittel 5 Studieboka s. 60 og 62, oppgave 5-5 nr. 10:
- Riktig svar er kr 25 375. Alternativ b skulle angitt dette beløpet.
- Kapittel 5 Studieboka s. 65, oppgave 7:
- Formuesfastsetting av innbo og løsøre (båt). Gitt at båten er forsikret i den ordinære innboforsikringen er løsningen korrekt. Dersom båten har en særskilt forsikring (noe oppgaveteksten kan tyde på) skal de kr 35 000 ikke inngå i beløpet det regnes 10 % og 20 % av, men i stedet plusses på før de kr 100 000 trekkes fra:kr [((990 000 * 0,10) + 35 000) – 100 000] = kr 29 000
- Kapittel 7 Læreboka s. 176:
- Under overskriften “Regnskapsfastsetting og skattepliktige leieinntekter” (seks og sju linjer fra bunnen) står: “Denne formen for fastsetting av inntekt brukes derfor på boligeiendommer når utleieforholdet varer sammenhengende mindre enn 30 dager…”. Det riktige skal være “sammenhengende minst 30 dager”.
- Kapittel 8 Læreboka s. 224:
- I eksemplet om pensjonsinntekter øverst vil en pensjonsinntekt på kr 13 000 gi et minstefradrag på kr 4 030 (ikke kr 4 000). Det framkommer ved regnestykket kr 13 000 * 0,31 = kr 4 030. En pensjonsinntekt på kr 12 000 ville gi et minstefradrag på kr 4 000 (fordi kr 12 000 * 0,31 = kr 3 720, hvor minimumsbeløpet på kr 4 000 blir benyttet).
- Kapittel 9 Læreboka s. 251:
- Kulepunkt 2 nederst på sida: Ektefeller får kun ett personfradrag i alminnelig inntekt samlet ved felles fastsetting, ikke hvert sitt personfradrag slik det står i boka. (Utregningen på linje 12 i eksemplet på side 257 i læreboka vedrørende dette er korrekt, hvor ektefellene kun får ett personfradrag.) Teksten knyttet til skattefrie beløp ved formuesfastsettingen i samme kulepunkt er imidlertid riktig, der for ektefellene to skattefrie beløp ved felles fastsetting.
- Kapittel 9 Læreboka s. 256:
- Midt på sida, under “Eksempel på valg av måte å fastsette inntekt:” står følgende: “De skal i såfall skattlegges i skatteklasse 2, jf. sktl. § 15-4.” Det riktige skal være skatteklasse 1 (skatteklasse 2 har utgått).
- Kapittel 9 Læreboka s. 257:
- På første halvdel av sida er det foretatt utregning av “Kommuneskatt og fellesskatt:” I regnestykket er kun ett personfradrag trukket fra. Men det skal trekkes fra personfradrag for begge personer (og for Knut er personfradrag begrenset oppad til hans alminnelige inntekt på kr 4 000). Kr (453 090 – 54 750 – 4 000) * 0,23. Dette gir også en følgefeil i videre utregning.
- I avstemmingen/forklaringen av forskjeller mellom særskilt og felles fastsetting nederst på sida er det kun trinnskatt som medfører forskjell.
- Kapittel 9 Læreboka s. 261:
- Langt nede på sida står det: “Ved felles fastsetting blir inntektene slått sammen og skattlagt i klasse 2.” Det riktige skal være skatteklasse 1 (skatteklasse 2 har utgått).
- Kapittel 15 Læreboka s. 450, oppgave 3:
- I de innledende opplysningene skal beløp på kr 31 000 på konto for utsatt skatt være et kreditbeløp (ikke debet som det er ført opp som).