Innføring i skatterett 2019-2020

• Lars Fallan, Even Fallan og Thomas Lund: Innføring i skatterett
• Lars Fallan, Even Fallan og Thomas Lund: Innføring i skatterett – studiebok

I Innføring i skatterett 2019-2020 er det foretatt innholdsmessige endringer utover oppdatering av skatteregler og skattesatser. Noen vesentlige endringer er følgende:

• Delkapitler er nå nummerert slik at det skal være enklere å henvise, samt inkludere/ekskludere delkapitler i pensum
• Etter innledningskapitlet (kapittel 1) er boka delt i tre deler
  • Del I Personbeskatning (utenfor næringsvirksomhet)
  • Del II Næringsbeskatning
  • Del III Særskilte tema
• En utvidelse og omstrukturering av stoff om næringsbeskatning er foretatt slik at det skal være enklere å bruke boka i rene næringsbeskatningsemner. Dette inkluderer også en nærmere gjennomgang av grensene for hva som er næringsvirksomhet.
• Et eget kapittel om fast eiendom (kapittel 11, del III) supplerer stoff om fast eiendom i de ordinære kapitlene i del I og IIOBS: I august 2019 har det vært en del medieoppmerksomhet rundt eiendomsskatt (som ikke må forveksles med formuesskatt) og en modell fra Statistisk sentralbyrå for å beregne verdier på boliger som kan undervurdere verdien på de dyreste boligene. Både SSBs modell (som opprinnelig er utviklet for bruk ifm formuesskatt, men som også brukes ifm eiendomsskatt) og eiendomsskatt er omtalt i kapittel 11 i læreboka.
• En gjennomgående figur over skattesystemet for personbeskatning følger hvert kapittel og de fleste delkapitler på personbeskatning, med utheving av temaet for det gjeldende kapittelet, slik at det blir enklere for studenter å holde oversikt over hvor de er i “mylderet av detaljer” og hva de skal bruke enkeltstående deler av stoffet til/hvorfor de lærer akkurat dette
• Nyheter i skattesystemet slik som aksjesparekonto, bonuspoeng på hotell og flyreiser, nye regler for personalrabatter osv. er omtalt
• Boka har tatt inn stoff knyttet til realisasjon og formuesverdi for virtuell valuta, utleie av egne eiendeler formidlet via delingstjenester o.l. på internett (leilighet, bil, klær osv.), grensene for næringsvirksomhet knyttet til slik virksomhet, blogging osv.
• Studieboka suppleres også med nye oppgaver, særlig på næringsbeskatning og fast eiendom. Oppgavene om fast eiendom til kapittel 11 er også relevante for studenter som kun leser om fast eiendom i del I og del II – temainndelingen av oppgavene gjør det enkelt å finne relevante tilleggsoppgaver i kapittel 11.
• Boka har ellers fått en restrukturering:
  • Kapittel 1 er utvidet (med kort oppsummering av stoff fra andre kapitler) for å gi en bredere innføring i skatterett
  • Tidligere kapittel 2 (skatteplikten til Norge) og kapittel 4 (skattestedet) er flyttet bakerst i boka (del III), dog slik at sentral informasjon er kort behandlet i kapittel 1
  • Tidligere kapittel 3 om skatteberegning kom før omtale av skattegrunnlagene. I ny utgave av boka følger først omtale av inntektsskattegrunnlag i kapittel 2 og 3, før inntektsskatteberegning følger i kapittel 4. I nytt kapittel 5 om formuesskatt følger beregning av formuesskatt (tidligere kapittel 3) etter behandling av formuesskattegrunnlaget.
  • Stoffet i tidligere kapittel 9 (skattesubjekt) om skattlegging av ektefeller og barn er i stor grad tatt inn i et delkapittel kalt skatt og familie i nytt kapittel 4 (om inntekt og inntektsskatteberegning), samt at stoff fra tidligere kapittel 9 er presentert kort i kapittel 1.
  • På grunn av disse restruktureringene av innholdet er tilhørende oppgaver både i læreboka og studieboka også flyttet til respektive, nye kapitler

Mye av teksten fra forrige utgave beholdes likevel, og, ikke minst, videreføres bokens pedagogiske idé:

• skatterett for økonomer mv. bør ha fokus på økonomiske virkninger av skattereglene
• stor hyppighet av eksempler for å illustrere dette og forenkle læringsprosessen
• årlig oppdatering til gjeldende skatteregler og -satser for økt relevans for studentene.

Kapittelinndeling (Trykk her for å finne utvidet innholdsfortegnelse):

Kapittel 1 Innledning og oversikt

Del I Personbeskatning
Kapittel 2 Inntekt utenfor næringsvirksomhet
Kapittel 3 Fradrag i alminnelig inntekt utenfor næringsvirksomhet
Kapittel 4 Fastsetting av skattepliktig inntekt og inntektsskatt utenfor næringsvirksomhet
Kapittel 5 Skattepliktig formue og beregning av formuesskatt utenfor næringsvirksomhet

Del II Næringsbeskatning
Kapittel 6 Næringsvirksomhet
Kapittel 7 Beregning av skatt for aksjeselskap
Kapittel 8 Beskatning av aksjeselskap og aksjonærer
Kapittel 9 Beskatning av innehaver av enkeltpersonforetak
Kapittel 10 Skattlegging av deltakere i selskap med deltakerfastsetting

Del III Særskilte temaer, skattebetaling og skatteforvaltningsrett
Kapittel 11 Skatt og fast eiendom
Kapittel 12 Skatteplikten til Norge
Kapittel 13 Skattestedet
Kapittel 14 Skattebetaling og skatteinnkreving
Kapittel 15 Skatteforvaltningsrett og rettskilder i skatteretten

Merk at innholdsfortegnelsen det linkes til ovenfor inkluderer alle kapittelnivåer i boka, og er mer detaljert enn innholdsfortegnelsen som står først i boka.

Info om endringer 2019

Følgende feil er oppdaget i læreverket for skoleåret 2019-2020:

Innen skatterett skjer det mange endringer hvert år. Selv om forfatterne gjør sitt beste for å kvalitetssikre endringene, kan feil dessverre forekomme. Nedenfor legger vi ut informasjon om eventuelle feil som blir oppdaget. Vi setter pris på at forelesere og studenter gir oss tilbakemelding på e-post dersom dere oppdager (mulige) feil eller har andre kommentarer. Ta kontakt på: even.fallan[at]inn.no og thomas.lund[at]hvl.no

• Kap. 1 Læreboka s. 32
  • Øverst i første setning vises det til at vi behandler skattlegging av ektepar (og barn) i kapittel 4.9. Dette skal være kapittel 4.7.
• Kap. 2 Læreboka s. 59
  • Andre avsnitt, første setning skal forstås slik at økonomiske fordeler som oppnås utenfor arbeidsforhold kan bli rammet av arbeidsregelen, de må ikke bli det. (Dette framgår bl.a. av videre tekst, men kan presiseres for ordens skyld.)
• Kap. 2 Læreboka s. 61
  • Midt på sida står det at lønnsutbetalinger fra arbeid i betalerens eget hjem eller fritidsbolig inntil kr 6 000 er skattefrie (noe som er riktig). Barnepass, vasking og gressklipping er eksempler på slikt arbeid.
  • Merk at dersom inntekten overstiger kr 6 000 så blir hele beløpet skattepliktig. Men dette gjelder per arbeidsgiver. Man kan altså for eksempel tjene kr 5 000 fra 10 ulike betaleres hjem og slippe inntektsskatt. Dette gjelder også beløpsgrensene per arbeidsgiver på kr 1 000 og kr 10 000 i samme avsnitt i boka: dersom inntekten overstiger disse beløpene blir hele inntekten skattepliktig.
• Kap. 2 Læreboka s. 67
  • Det har kommet spørsmål om hvordan man kommer fram til 56,25 % og 45 % øverst på sida.
  • 56,25 % = 75 % * 75 %, hvor den første 75 % følger av eldre enn tre år og den andre av yrkeskjøring av 40 000 km.
  • 45 % = 75 % * 60 % på samme måte. Merk at det samme ikke skjer for elbiler med yrkeskjøring over 40 000 km.
  • En oppsummering av disse reglene finnes på s. 1710 i Gjems-Onstad skattelovsamling (bakerst i skatte- og avgiftsvedaket for 2019).
• Kap. 2 Læreboka s. 79
  • I eksemplet skal samlet skattepliktig inntekt være 415 450 + 9 010 = kr 424 460.
• Kap. 2 Læreboka s. 81
  • I linje 6 skal det stå at barnepensjon for barn under 17 år ikke inngår i personinntekt (i teksten står det pensjonsinntekt). Et eksempel på dette kommer i kapittel 4, oppgave 22.
• Kap. 2 Læreboka s. 86
  • Følgende setning er upresis: “Dersom eieren tilsvarende bruker mindre enn 50 % av boligen selv, er netto utleieinntekter skattepliktige.”Dette stemmer kun dersom utleieinntekt overstiger kr 20 000. Dersom de er lavere er det ikke skatteplikt.
  • Langt nede på sida står det at vi vil forklare hva regnskapsfastsetting er i kapittel 2.4.1.3. Det riktige skal være kapittel 2.5.1.3.
• Kap. 2 Læreboka s. 98
  • I eksemplet på siste del av sida skal siste setning før utregning endres til “Deretter beregner vi skattevirkningen.” Siste del av setningen om kildeskatt strykes.
• Kap. 2 Læreboka s. 117
  • Setning to i eksemplet øverst på sida lyder: “Beløpet inkluderer ubenyttet skjerming på kr 8 000.” For at videre utregning i eksemplet skal være korrekt må setningen lyde: “Beløpet er eksklusiv ubenyttet skjerming på kr 8 000.” Dermed vil innskuddssaldoen inklusive skjerming være kr 108 000.
  • Med en innskuddssaldo inklusive skjerming på kr 108 000 ser vi at “gevinsten” ved salget utgjør kr 180 000 – kr 108 000 = kr 72 000 som angitt.
  • Videre vil en innskuddssaldo inklusive skjerming på kr 108 000 medføre at innskuddssaldoen etter første uttak fra kontoen blir kr 108 000 – kr 70 000 = kr 38 000 som angitt.
• Kap. 2 Læreboka s. 123
  • Det har ikke kommet inn en mystisk ny person i eksemplet på slutten. I eksemplets siste setning er det Ranveigs gevinst det er snakk om, ikke Annas.
• Kap. 2 Læreboka s. 130, oppgave 6q
  • Oppgaveteksten skal være: “gaver utenfor arbeidsforhold som gjelder arbeidsprestasjon”
  • Se også endret løsning i studieboka nedenfor.
• Kap. 2 Studieboka s. 29, oppgave 2-6 spørsmål 4
  • Alternativ e) skal være kr 42 600. Det endres fra kr -42 600.
• Kap. 2 Studieboka s. 42
  • Oppgave 2-3 c: Sum skal være kr 437 185. Det endres fra kr 427 185.
  • Oppgave 2-5 b: Riktig svar skal være: “Unntatt fra skatteplikt, men bare for verdier inntil kr 4 000. Skattepliktig beløp: kr 8 000.” Det endres fra henholdsvis kr 3 000 og kr 9 000.
• Kap. 2 Studieboka s. 47, oppgave 6 o)
  • Ja, jf. sktl. §§ 5-1 første ledd og 5-12 tredje ledd, jf. skattebetalingsloven § 5-8 andre ledd og skattebetalingsforskriften § 5-8-20 mv. (Men skattemyndighetene skal basere verdien på markedsverdi, jf. sktl. § 5-12 andre ledd som er ført opp som løsning i boka, men som er et mer upresist svar.)
• Kap. 2 Studieboka s. 47, oppgave 6q
  • Ikke skattepliktig dersom det er takknemlighetsgave for arbeidsprestasjon av verdi opptil kr 500 i annet enn penger, jf. FSFIN § 5-15-2.
  • Skatteplikt dersom tilsvarende gave har verdi over kr 500 eller er i form av penger, etter samme hjemmel.
  • Merk at dette er snakk om gave knyttet til arbeid eller arbeidsprestasjon, altså fordel vunnet ved arbeid, selv om det er utenfor ansettelsesforhold. Det er ikke skatteplikt for gaver som ikke er knyttet til arbeid eller ansettelse, for eksempel bursdagsgaver, jf. sktl. § 5-50 tredje ledd.
• Kap. 2 Studieboka s. 52, oppgave 31
  • I løsningen er det gitt en henvisning om kildeskatt (utland) til kap. 4.7.2. Det skal være til kap. 4.8.2.
• Kap. 3 Læreboka s. 142
  • I siste setningen i eksemplet om Gunnar Sagen skal det være henvisning til leilighet to, ikke leilighet en. Riktig tekst blir: “Tapet på denne leiligheten blir like stort som på leilighet to, men dette tapet på leilighet en kan ikke føres til fradrag ved beregning av Gunnars alminnelige inntekt.”
• Kap. 3 Læreboka s. 152
  • I fotnote 73 skal regnestykket være: kr 578 * (1-0,2) = 462.
• Kap. 3 Læreboka s. 159
  • I siste setning i kapittel 3.2.6 skal lovhenvisningen være til sktl. § 6-20 tredje ledd, ikke sktl. § 6-30 tredje ledd.
• Kap. 3 Studieboka s. 65, oppgave 8
  • Maksimumsbeløp for minstefradrag skal være kr 100 800 (jf. Stortingets skattevedtak § 6-1), ikke kr 97 610.
• Kap. 3 Studieboka s. 66, oppgave 11 b)
  • Lovhjemmelen skal være stkl. § 6-52, ikke sktl. § 6-41. (OBS: Regelen i § 6-52 om fradrag for “regelmessig personlige understøttelse” ble opphevet med virkning for inntektsåret 2020, slik at svaret på oppgaven endrer seg fra 2019 til 2020.)
• Kap. 4 Læreboka s. 203
  • I eksemplet øverst på sida står det at “Formuesskatt (uendret)” er kr 6 545. Som vi ser fra tidligere i eksemplet skal formuesskatt være kr 6 375. Da blir også sum skatter og avgifter korrigert til kr 20 318.
• Kap. 4 Læreboka s. 207, oppgave 11
  • I setningen “Han har også krav på særfradrag som enslig forsørger, men vi ser bort fra dette her” fjernes setningen etter komma. Setningen blir: “Han har også krav på særfradrag som enslig forsørger.”
• Kap. 4 Læreboka s. 208, oppgave 19
  • I første setning skal det stå “spørsmålene fra a) til c)”, ikke fra a) til e).
• Kap.4 Studiebok s. 78 og 93, oppgave 4-10
  • For at løsningsforslaget til oppgave 4-10 b og c skal være riktig må oppgaveteksten på s. 78 endres slik at kapitalinntekt (renter) er kr 625 000, ikke kr 650 000.
• Kap. 4 Studiebok s. 92, oppgave 4-6 e)
  • Svaralternativ i er riktig svar, men marginalskatten skal være 34,4 % (som i oppgaveteksten), ikke 34,5 % som i løsningen.
• Kap. 4 Studiebok s. 98, oppgave 1
  • Personfradraget i første setning skal være kr 56 550, ikke
    kr 56 650.
• Kap. 4 Studiebok s. 100, oppgave 9
  • Vi angir her kun linjer hvor det er feil i løsningen i studieboka, de øvrige linjene er korrekte:
  • a) Alminnelig inntekt: kr (630 000 – 170 000) = kr 460 000
  • d) Trinn 2: kr (630 000 – 245 650) * 0,042 = 16 143
  • d) Sum trinnskatt: kr 1 352 + 16 143 = kr 17 495
  • d) Sum nettoskatter og trinnskatt: kr 88 759 + 17 495 = kr 106 254
  • e) Trygdeavgift: kr 630 000 * 0,082 = kr 51 660
  • e) Sum netto- og bruttoskatter: kr 106 254 + 51 660 = kr 157 914
  • f) (157 914 * 100 %)/630 000 = 25,1 %
• Kap. 4 Studiebok s. 102, oppgave 15
  • Svaret skal være kr 4 928, ikke kr 4 428.
• Kap. 4 Studiebok s. 106, oppgave 22 c
  • Det skal være to trinn i beregningen av trinnskatt:(245 650 – 174 500) * 0,019 = kr 1 352
    (275 000 – 245 650) * 0,042 = kr 1 233
    Sum trinnskatt = 1 352 + 1 233 = kr 2 585
  • Dermed blir sum skatt = 18 129 + 2 585 + 22 550 = kr 43 264
  • Merk at årsaken til at Åses barnepensjon ikke inngår i Annes personinntekt (og dermed grunnlaget for trinnskatt og trygdeavgift) finnes i sktl. § 12-2,1b om barnepensjon for personer under 17 år.
• Kap. 5 Læreboka s. 230
  • Eksempel to midt på sida om ekteparet Ketil og Trine Lønborg
  • Kr 620 000 – kr 100 000 = kr 520 000 (ikke kr 20 000 slik det står i boka)
• Kap. 5 Læreboka s. 240
  • Eksempel øverst på sida om Nina Nilsen
  • Skattbar formue er beregnet til kr 590 000 (korrekt)
  • I siste linje skal dermed formuesskatt beregnes av kr 590 000 (ikke av kr 610 000):
  • (0,7 + 0,15) % av 590 000 = kr 5 015
• Kap. 5 Studieboka s. 117, oppgave 5-2 d (løsningsforslag)
  • Referanse til lovhjemmel skal også inkludere sktl. § 4-20,1b
• Kap. 5 Studieboka s. 123, oppgave 3d
  • Svaret skal være: “Ikke gjeld, jf. sktl. § 4-3 første ledd bokstav a”
• Kap. 5 Studieboka s. 126 og 127, oppgave 8
  • Oppgave 8 b)
    Bruttoformue i Meldal skal være kr 20 000 (ikke kr 2 000).Dermed skal samlet bruttoformue (i alle kommuner) være
    kr 994 500 (ikke kr 976 500).I tillegg kan Einar som fester av tomt i Meldal kreve gjeldsfradrag for nåverdien av framtidige betalinger av festeavgift, jf. takseringsforskriften §§ 1-1-7 og 2-1-5. Denne utgjør kr 2 000 * 10 = kr 20 000.Dermed blir samlet gjeld kr 283 000 (ikke kr 263 000).
  • Oppgave 8 c)
    Samlet nettoformue blir: kr (994 500 – 283 000) = kr 711 500
• Kap. 5 Studieboka s. 127, oppgave 9
  • Merk at aksjeandel i verdipapirfond også inngår, og kunne vært satt opp som eget kulepunkt.
  • NB: Det er likegyldig om børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler er eid via eller utenfor aksjesparekonto.
  • Andel i selskap med deltakerfastsetting er også relevant, jf. sktl. § 4-19 første ledd bokstav e. Dette kommer vi tilbake til det i bokas del II om næringsbeskatning.
• Kap. 8 Læreboka s. 413
  • I eksemplet om hvordan bruk av konsernbidrag kan redusere konsernets samlede skattebelastning er det angitt at mor eier 84% av datterselskap 2. Det riktige skal her være at mor eier MER ENN 90% av datterselskap 2. Hvis ikke vil vilkårene for avgivelse av konsernbidrag ikke være oppfylt. For enkelthets skyld kan studenter og andre lesere av boka forutsette at morselskapet i eksemplet eier både datter 1 og datter 2 med 100%.
• Kap. 11 Studieboka s. 220 og 221, oppgave 11-22 (løsningsforslag)
  • I deloppgave e, g, h og i er det i beregningen av formuesverdien etter sktl. § 4-10 første ledd multiplisert med 0,96. Det riktige skal for 2019 være 0,9. I hver deloppgave blir dette slik:
  • 11-22 e)
    kr 500 000 * 0,9 = kr 450 000
    Siden dette beløpet er høyere enn verdien etter sktl. § 4-10 fjerde ledd skal skattemessig formuesverdi fortsatt være kr 440 217.
  • 11-22 g)
    kr 410 000 * 0,9 = kr 369 000
    Skattemessig formuesverdi blir dermed kr 369 000 (siden verdien etter sktl. § 4-10 første ledd er lavere enn etter fjerde ledd), gitt at skattyter krever verdien nedsatt.
  • 11-22 h)
    kr 410 000 * 0,9 = kr 369 000
    Skattemessig formuesverdi er fortsatt kr 293 478.
  • 11-22 i)
    kr 500 000 * 0,9 = kr 450 000
    Skattemessig formuesverdi settes ned til kr 450 000 dersom skattyter krever det.
• Kap. 11 Studieboka s. 222, oppgave 11-26 a (løsningsforslag)
  • Full verdi av eiendeler skal være kr 2 610 000, ikke kr 1 300 000.
  • Full verdi av sekundærbolig skal være kr 1 000 000, ikke kr 900 000.
  • Gjeldsreduksjon blir da:
    kr 100 000 * (1 000 000/2 610 000) * (1-0,9) = kr 3 831
  • Skattemessig fradragsberettiget gjeld (gjeld etter gjeldsreduksjon) = kr 100 000 – 3 831 = kr 96 169
• Kap. 11 Studieboka s. 222, oppgave 11-26 b (løsningsforslag)
  • Andre setning skal være: “Siden Harald eier sekundærbolig og aksjer blir fradragsberettiget gjeld fastsatt etter gjeldsreduksjon, jf. sktl. § 4-19, 1a og 1b.”
  • Gjeldsreduksjon skal være: [kr 1 000 000 * 2 000 000/5 490 000 * (1-0,9)] + [kr 1 000 000 * 200 000/5 490 000 * (1 – 0,75)] = kr 36 430 + kr 9 107 = kr 45 537
  • Skattemessig fradragsberettiget gjeld (etter gjeldsreduksjon) = kr 1 000 000 – 45 537 = kr 954 463
• Kap. 11 Studieboka s. 222 og 223, oppgave 11-26 c (løsningsforslag)
  • Gjeldsreduksjon skal være: kr 500 000 * (500 000/565 000) * (1-0,75) = kr 110 619
  • Skattemessig fradragsberettiget gjeld (etter gjeldsreduksjon) skal være: kr 500 000 – kr 110 619 = kr 389 381
• Skattesatser, læreboka s. 596
  • Tilleggsskatt på mottaker etter fradrag for skjerming skal være 24,71 %, ikke 23,55 %. (Dette inkuderer direkte og indirekte effekt.)
• Skattesatser, Studieboka s. 315
  • Det står at “Kommune- og fylkesskatt” (skatt på alminnelig inntekter for personlige skattytere til kommune og fylke) er 15 %.Riktig skattesats skulle vært 14,15 %, jf. Stortingets skattevedtak for 2019 § 3-8.
• Skattesatser, Studieboka s. 316
  • Tilleggsskatt på mottaker etter fradrag for skjerming skal være 24,71 %, ikke 23,55 %. (Dette inkuderer direkte og indirekte effekt.)