Innføring i skatterett 2020-2021 har kommet på lager/til bokhandelen. Læreverket består av følgende bøker:
  • Lars Fallan, Even Fallan og Thomas Lund: Innføring i skatterett 2020-2021 (38. utgave)
  • Lars Fallan, Even Fallan og Thomas Lund: Innføring i skatterett 2020-2021 – studiebok (25. utgave)

OBS: Feil som blir oppdaget i læreverket av oss eller meldt til oss av brukerne blir lagt ut nederst på denne sida. Siden det foretas tusenvis av korrigeringer i læreverket hvert år på grunn av endrede skatteregler og skattesatser, kan dessverre enkelte feil forekomme.  

Boka har tre deler, etter kapittel 1 som er et oversiktskapittel:

  • Del I Personbeskatning (utenfor næringsvirksomhet)
  • Del II Næringsbeskatning
  • Del III Særskilte tema (inkludert eget kapittel om fast eiendom, som supplerer stoff om fast eiendom i ordinære kapitler)

Bokas pedagogiske idé:

  • skatterett for økonomer mv. bør ha fokus på økonomiske virkninger av skattereglene
  • stor hyppighet av eksempler for å illustrere dette og forenkle læringsprosessen
  • årlig oppdatering til gjeldende skatteregler og -satser for økt relevans for studentene.

Utgaven som utgis i 2020 vil være rød og hvit. Endringer i 2020-utgaven:

  • Boka er som vanlig oppdatert til gjeldende skattesatser og -regler.
  • Omtale av formål med skattesystemet og prinsipper for utarbeidelse av skattereglene (enkelhet, skatteevne, nøytralitet, symmetri osv.) er utvidet i et eget delkapittel i kapittel 1. Forholdet mellom konkrete skatteregler og disse prinsippene er også tema i konkrete oppgaver i senere kapitler. Dette temaet kan være særlig relevant i masterkurs – det bringer kunnskap om skattesystemet opp på et mer konseptuelt nivå.
  • I bokas del I (personbeskatning) er blant annet omtale av utleie av fast eiendom, inntekter fra valuta og aksjer, aksjesparekonto og arv (kontinuitet/diskontinuitet) forbedret. I kapittel 11 om fast eiendom (spesialkapittel for eiendomsmeglerstudenter) er blant annet omtale av utleie av eiendom og gjeldsreduksjon forbedret.
  • Etter ønske fra studenter er det lagt inn flere samleoppgaver tilslutt i kapitler i studieboka, hvor det er mulig å teste sin kunnskap fra flere deler av kapitlet, mer virkelighets- og eksamensnært. Det er også lagt inn eksamensoppgaver i kapittel 2 til 5 og kapittel 11. Dette kommer i tillegg til at kapittel 16 i studieboka er dedikert til slike samleoppgaver.
  • Det er også lagt inn en rekke andre nye oppgaver i studieboka, for å dekke flere tema dypere.
  • Utover dette følger 2020-utgaven den nye strukturen fra 2019-utgaven. Boka ble vesentlig omarbeidet i 2019.

Info om endringer 2019

Feil identifisert i Innføring i skatterett 2020-2021 (lærebok og studiebok):

  • Kap. 1, Studieboka, s. 25
    • I kulepunkt 3 står det “kostnadsfradrag i nettoskatt”. Dette skal være “kostnadsfradrag i nettoinntekt“.
    • Forøvrig kunne en rekke andre eksempler vært ramset opp i løsningsforslaget fordi de bevisst eller ubevisst tar hensyn til skatteevne. Det inkluderer fradrag i skatt for lave pensjonsinntekter, regler om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, ekstra minstefradrag i barnepensjon, visse typer inntekter (fordeler) og formue er helt eller delvis unntatt beskatning, gjeldsfradrag i formue verdsettes ofte til 100 % av omsetningsverdien mens det i større grad gis verdsettingsrabatter for eiendeler, osv.
  • Kap. 2, Læreboka, s. 88
    • I siste setning i kap. 2.1.3.1.2 (siste setning før eksempelet) står det at skattepliktig fordel ved privat bruk av f. eks. mobiltelefon finansiert av arbeidsgiver som utgiftsgodtgjørelse kan settes lavere enn kr 4 392 dersom det dekkede beløpet er lavere. Hjemmelen for dette er ikke oppgitt i teksten, men er FSFIN § 5-11-10.
    • (Det kan altså være forskjell på skattepliktig fordel avhengig av om arbeidsgiver betaler abonnementet direkte (naturalytelse) eller om arbeidstaker betaler selv og får hele eller deler av kostnaden refundert av arbeidsgiver (utgiftsgodtgjørelse).)
  • Kap. 2, Læreboka, s. 91
    • Det mangler et gangetegn (multiplikasjonstegn) i formelen på tredje siste linje mellom kr 400 000 og 0,75. Men svarene i utregninga er korrekte. Ligningen med gangetegn skal være:
    • kr [(400 000 * 0,75) – 150 000] = kr 150 000
  • Kap. 2, Læreboka, s. 99
    • Kapittel 2.1.4: Det er ikke feil i teksten i boka. Men for ordens skyld kan det legges til at utgiftsgodtgjørelse ikke kun inkluderer situasjoner hvor arbeidsgiver dekker hele eller deler av kostnaden for den aktuelle varen eller tjenesten, men også når arbeidsgiver dekker mer enn kostnaden. Det er for eksempel tilfelle dersom arbeidsgiver kompenserer kr 1 000 for en hotellovernatting som kostet kr 800.
  • Kap. 2, Læreboka, s. 127
    • Nederst i eksemplet blir det regnet ut hva skattyter kan motta i utbytte skattefritt neste år. I regnestykket står det kr 562,48, men dette skal være kr 565,28.
    • Riktig svar blir da: kr [(565,28 * 0,013) + 5,28] = kr (7,35 + 5,28) = kr 12,63
  • Kap. 2, Læreboka, s. 167 (oppgave 8a)
    • Det er ikke feil i oppgaveteksten, men det er lagt inn en korrigeringen i løsningen. Se referanse til studieboka nedenfor.
  • Kap. 2, Læreboka, s. 169
    • Oppgave 25 b): Det er ikke feil i teksten i boka. Men begrepet “stempelavgift” er utdatert. Det tilsvarer det som i dag kalles dokumentavgift.
  • Kap. 2, Studieboka, oppgave 2-27, s. 44 og 58
    • I kulepunkt fire står det at listepris for bil er kr 700 000. Dette skulle vært kr 750 000. I løsningsforslaget er listepris på kr 750 000 lagt til grunn.
  • Kap. 2, Studieboka, oppgave 2-27, s. 44
    • Enkelte nøkkelopplysninger har falt ut i oppgaveteksten. Forutsett at det i oppgaveteksten står følgende:
      • tomannsboligens (topersonsboligen) omsetningsverdi i henhold til ny takst er kr 3 300 000
      • Skatteetaten har på bakgrunn av beregninger av Statistisk sentralbyrå fastsatt en kvadratmetersats for denne typen bolig i det aktuelle området til kr 30 000.
    • Merk også at tomannsboliger (topersonsboliger) verdsettes som primærbolig dersom eieren bor i en av de to boenhetene, mens de verdsettes som sekundærbolig dersom eieren ikke bor der. Dette er i læreboka beskrevet i kapittel 11.4.2, siste avsnitt. (Regelen for dette finnes i Skatte-ABC.)
    • De manglende opplysningene er kun relevante for løsning av oppgave 5-5 a), b) og c) i studieboka, s. 132. Se nærmere om hvilke konsekvenser dette har for løsningen av oppgaven i kulepunkt under kapittel 5 nedenfor.
  • Kap. 2, Studieboka s. 53
    • Oppgave 2-14 spørsmål 10: Det er ikke usannsynlig at svaralternativ a) er korrekt, i praksis. Men vi skal være obs på sktl. § 5-20 tredje ledd, som sier at fordelen kan være skattepliktig for den som får lånt klærne gratis. Dette er også omtalt på s. 123. Særlig skal vi være obs på dette dersom omfanget og den økonomiske verdien av lånet har en viss verdi.
    • Oppgave 2-14 spørsmål 11: Riktig svar skal her være alternativ d) kr 8 000, ikke alternativ a) som angitt. I utgangspunktet er utleie av klær som skattyter også bruker selv skattefritt, jf. sktl. § 5-21 første ledd. Imidlertid har skattemyndighetene i Skatte-ABC fastsatt en grense på kr 10 000, som beskrevet i læreboka s. 123. Når grensa overskrides er hele beløpet skattepliktig, og det gis da også fradrag for salgskostnader. Dermed blir skattepliktig beløp kr 8 000 her. (Kr 10 500 – kr 2 500 = kr 8 000)
  • Kap. 2, Studieboka, s. 54
    • Oppgave 2-17 b). I løsningsforslaget står det at aksjeandelen ved inntektsårets start var 15 %. Det riktige er 10 %. Dette endrer imidlertid ikke konklusjonen i løsningen.
    • Oppgave 2-17 c). I løsningsforslaget skal svaret være kr 216, ikke kr 360. Resten av utregningen er riktig: kr (1000 – 850) * 1,44 = 216.
    • Oppgave 2-17 d). I løsningsforslaget står det plutselig på slutten at inntekten som skal regnes som aksjeutbytte er kr 650. Dette skal være kr 550 (det er regnet ut tidligere i løsningsforslaget). Det betyr også at ubenyttet skjerming neste år vil være kr (850 – 550) = kr 300, ikke kr 200 (men dette er det ikke spurt om i oppgaveteksten).
  • Kap. 2, Studieboka, s. 69
    • Oppgave 8a (oppgave i læreboka): Riktig hjemmel skal være FSFIN § 5-15-5 første ledd, ikke § 5-15-6.
  • Kap. 3, Læreboka, s. 117
    • Kapittel 3.1.2.1: Det er ikke feil i teksten i boka. Men for ordens skyld kan det sies at når påkostning/standardheving på fast eiendom balanseføres betyr det at det ikke foretas kostnadsføring – det gis ikke fradrag for utgiften direkte.
    • (Påkostning/ standardheving regnes som en formueskostnad som har sammenheng med inntektskilden, ikke inntekten. Det at påkostningen balanseføres medfører imidlertid at eiendelens inngangsverdi øker, slik at den påvirker beregningen av gevinst/tap ved realisasjon av eiendelen. Les mer om dette i kapittel 2.5.1.3.1 og 2.6.9.)
  • Kap. 3, Studieboka, s. 81
    • Oppgave 3-7: Henvisningen til sktl. § 6-41 er foreldet og må ses bort fra.
  • Kap. 3, Studieboka, s. 83
    • I oppgave 3-3 a) skal svaret være kr 58 500. Dette er 45 % av lønna (kr 130 000 * 0,45). Løsningen som står i studieboka til spørsmål a) gjelder egentlig spørsmål b).
    • I oppgave 3-3 b) skal svaret være kr 116 850. Dette svaret består av to elementer: 1) 45 % av lønn på kr 257 000, dog begrenset til maksbeløpet for 2020 på kr 104 450, og 2) 31 % av pensjon på kr 40 000. Altså får vi kr 104 450 + kr 12 400 = kr 116 850. Se bort fra løsningen i studieboka under spørsmål b) på kr 113 200, for denne løsningen er regnet med maksbeløpet for 2019.
  • Kap. 3, Studieboka, s. 83
    • Oppgave 3-4 c): Henvisningen skal være til FSFIN § 6-44-1 femte ledd, ikke fjerde ledd.
  • Kap. 4, Læreboka, s. 224
    • I eksemplet med Renate Kristiansen er det under utregning av trinnskatt feilaktig ført opp at personinntekt er kr 625 500. Personinntekt er kr 675 500. (Trinnskatten er imidlertid regnet ut med bruk av riktig beløp.)
  • Kap. 4, Studieboka, s. 99
    • I oppgave 4-9 d) skal spørsmålet være: “Hvor stor del av krona vil forsvinne i skatt for Leiv?” (Skatten til selskapet som utdeler utbytte skal ikke vurdere i dette spørsmålet, det kommer i spørsmål e). Spørsmål d) og e) var ved en feil blitt identiske.)
    • Svaret i løsningen på s. 108 er korrekt.
  • Kap. 4 Studieboka, s. 111
    • Oppgave 4-13 b): I utregningen er det for trinn 1 feilaktig trukket fra kr 180 500. Det skulle vært trukket fra kr 180 800, som er tallet for trinn 1 angitt i Stortingets skattevedtak. Det utregnede beløpet (kr 1 400) er korrekt.
  • Kap. 5 Generelt (både lærebok og studiebok)
    • I løpet av 2020 har Stortinget vedtatt enkelte nye satser for verdsettingsrabatt knyttet til næringseiendom og aksjer. Det betyr at enkelte satser (som opplistet nedenfor) dere finner på lovdata.no avviker fra de i læreboka og også i Gjems-Onstads skattelovsamling (30. utgave) utgitt i 2020.
      • Sktl. § 4-10 første ledd: Prosentsats for næringseiendom er endret fra 90 % til 78 %
      • Sktl. § 4-10 fjerde ledd: Prosentsats for næringseiendom er endret fra 75 % til 65 %
      • Sktl. § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd: Prosentsats for aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond er endret fra 75 % til 65 %.
    • Endring i disse satsene for næringseiendom og aksjer mv. vil også påvirke beregning av gjeldsreduksjon.
  • Kap. 5, Læreboka, s. 272 – 276
    • I løpet av 2020 har Stortinget vedtatt enkelte nye satser for verdsettingsrabatt knyttet til næringseiendom og aksjer. Det betyr at enkelte satser dere finner på lovdata.no avviker fra de i læreboka og også i Gjems-Onstads skattelovsamling (30. utgave) utgitt i 2020.
    • Sktl. § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd: Prosentsats for aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond er endret fra 75 % til 65 %.
  • Kap. 5, Læreboka, s. 278 – 280
    • Endringen i satser for næringseiendom og aksjer mv. i forrige kulepunkt påvirker også beregning av gjeldsreduksjon. De nye satsene må benyttes når skattyter eier disse eiendelene.
  • Kap. 5, Læreboka, s. 282
    • Nederst på sida regnes gjeldsreduksjon ut. Summen på kr 4 750 er korrekt. Men i utregningen forekommer tallet 320 000 to ganger, i stedet for en. Det er kr 63 000 (full verdi av aksjer) som skal divideres på kr 1 061 120. Utregningen skal være slik: 320 000 * (63 000/1 061 120) * (1-0,75).
  • Kap. 5, Studieboka, oppgave 5-5, s. 132 (oppgavetekst) og s. 138 (løsning)
    • Enkelte nøkkelopplysninger har falt ut i oppgaveteksten (oppgaveteksten finnes i studiebokas oppgave 2-27). Disse opplysningene er kun relevante for løsning av oppgave 5-5 a), b) og c) i studieboka.
    • Forutsett at det i oppgaveteksten står følgende:
      • tomannsboligens (topersonsboligen) omsetningsverdi i henhold til ny takst er kr 3 300 000
      • Skatteetaten har på bakgrunn av beregninger av Statistisk sentralbyrå fastsatt en kvadratmetersats for denne typen bolig i det aktuelle området til kr 30 000.
    • Merk også at tomannsboliger (topersonsboliger) verdsettes som primærbolig dersom eieren bor i en av de to boenhetene, mens de verdsettes som sekundærbolig dersom eieren ikke bor der. Dette er i læreboka beskrevet i kapittel 11.4.2, siste avsnitt. (Regelen finnes i Skatte-ABC.)
    • Løsningsforslag, s. 138: De ekstra opplysningene ovenfor påvirker kun oppgave 5-5 a). Følgende endringer er aktuelle i løsningsforslaget:
      • Rad 3, kolonne 1 under eiendeler: Begrepet “selveierleilighet” byttes ut med tomannsleilighet (topersonsleilighet)
      • Rad 3, kolonne 3 under eiendeler: Regnestykket for metode 2 blir: kr 30 000 * 110 kvm * 0,25 = kr 825 000. (Svaret er altså uendret, kun input er noe endret.)
      • Dette blir eneste endringer i løsningsforslaget.
    • Merk at oppgaveteksten er endret fra opprinnelig eksamensoppgave hvor det kun var snakk om en selveierleilighet (primærbolig). En ting er at nøkkelopplysninger hadde falt ut av oppgaveteksten. Et annet forhold er at det i mange studier er unødvendig komplisert å legge inn verdsetting av en tomannsbolig. Det er også årsaken til at verdsettingsregelen for dette er lagt til læreboka kap. 11.4.2, ikke kap. 5.
  • Kap. 5, Studieboka, s. 138, oppgave 5-5a)
    • Aksjer i Basalo: Det er korrekt at verdien per 31.12.2019  skal benyttes (1. januar året før skattefastsettingsåret). Men dette verdien er kr 55 per aksje, ikke kr 52. Dermed skulle riktig svar her være: kr 55 * 10 000 * 0,75 = kr 412 500.
  • Kap. 5, Studieboka, s. 152, oppgave 9d)
    • I formelen skal nettoformuen være kr 711 500, ikke kr 713 500. Formuesskatten blir uansett kr 0.
    • I formelen er det brukt et skattefritt beløp på kr 3 000 000. Nedenfor står det også at ektefellene skattelegges sammen for formue, noe som stemmer med beløpet på kr 3 millioner. Innledningsvis i oppgaveteksten (i læreboka) står det imidlertid at Einar og ektefellen skattlegges separat. Dette er ikke konsistent. Enten skattlegges de sammen, og da benyttes 3 millioner, eller så skattlegges Einar separat og da brukes 1,5 millioner.
    • Dersom de skattlegges sammen må det tas en forutsetning om ektefellens (øvrige) formue, og den er her forutsatt å være null.
  • Kap. 7, Læreboka, s. 342
    • Selskapers/arbeidsgiveres skattemessige fradrag  for gjenstandsgaver til ansatte (f. eks. julegaver) er IKKE lenger knyttet til skatteplikt/skattefrihet for den ansatte, slik det står i avsnitt to under “gaver” på s. 342. FSFIN § 5-15-1 ble endret på dette punktet med virkning fra og med inntektsåret 2019. Dermed er slike gaver nå skattefrie for den ansatte selv om arbeidsgiver krever skattemessig fradrag for kostnaden ved gaven. Arbeidsgiver kan dermed kreve fradrag.
    • Teksten om dette forholdet er korrekt i lærebokas kapittel 2 på s. 98 (fotnote 59).
  • Kap. 11, Læreboka, s. 593
    • I  eksemplet nederst på sida står det at Eva benytter 60 kvm av leiligheten. Dette skal være 70 kvm. Hennes soverom er 15 kvm, mens bad, stue og kjøkken er 55 kvm, samlet 70 kvm.
    • På samme måte benytter de to leietakerne samlet 85 kvm (30 kvm soverom og 55 kvm bad, stue og kjøkken).
    • Dette påvirker ikke svaret i eksemplet.
  • Kap. 11, Læreboka, s. 594
    • Kapittel 11.4.1: Vedrørende kvadratmetersats for fastsetting av skattemessig formuesverdi for primær- og sekundærbolig (sktl. § 4-10 andre ledd). I andre avsnitt i kapittel 11.4.1 står det at grunnlaget for estimatene for omstningsverdi på boliger er basert på prisen på 796 270 omsatte boliger på finn.no i perioden 2009-2018. Det er riktig for kvadratmetersatsene som gjaldt for 2019.
    • For kvadratmetersatsene som gjelder for 2020 er grunnlaget prisen på 821 248 boliger omsatt på finn.no i perioden 2010-2019.
    • Det er altså ikke feil det som står i kapittel 11.4.1, og systemet er det samme, men datagrunnlaget er rullert ett år for 2020.
  • Kap. 11, Læreboka, s. 596
    • I kapittel 11.4.3 henvises det feilaktig til læreboka kapittel 5.4.2.2. Riktig henvisning skal være til kapittel 5.4.4.2.
  • Kap. 11, Læreboka, s. 597
    • I kapittel 11.4.4 henvises det feilaktig til læreboka kapittel 5.4.2 og 5.4.2.3. Riktige henvisninger skal være hhv. 5.4.4 og 5.4.4.3.
  • Kap. 11, Læreboka, s. 597 – 600 og 603 – 607
    • Kapittel 11.4.4 og 11.4.9:
    • I løpet av 2020 har Stortinget vedtatt enkelte nye satser for verdsettingsrabatt knyttet til næringseiendom og aksjer. Det betyr at enkelte satser (som opplistet nedenfor) dere finner på lovdata.no avviker fra de i læreboka og også i Gjems-Onstads skattelovsamling (30. utgave) utgitt i 2020.
      • Sktl. § 4-10 første ledd: Prosentsats for næringseiendom er endret fra 90 % til 78 %
      • Sktl. § 4-10 fjerde ledd: Prosentsats for næringseiendom er endret fra 75 % til 65 %
      • Sktl. § 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd: Prosentsats for aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond er endret fra 75 % til 65 %.
    • Endring i disse satsene for næringseiendom og aksjer mv. vil også påvirke beregning av gjeldsreduksjon.
  • Kap. 11, Læreboka, s. 610
    • Skattesatsen for eiendomsskatt er maksimum 5 promille for boliger og fritidsboliger – slik det står i teksten i boka, jf. eigedomsskattelova § 11 første ledd andre punktum. Denne satsen er redusert fra maksimum 7 promille til og med 2019.
    • Imidlertid er maksimum skattesats fortsatt 7 promille for andre eiendommer enn boliger og fritidsboliger, jf. eigedomsskattelova § 11 første ledd andre punktum. Dette er dermed feil i bokas tekst, som angir 5 promille.
    • Endringen i skattesats fra 7 til 5 promille var ikke uventet, for det hadde vært et politisk ønske fra bl.a. Framskrittspartiet som hadde finansministeren. Kommunene var altså oppmerksom på denne muligheten allerede før 2020. I tillegg kom det endringer i skattegrunnlag/verdsettingsregler for eiendomsskatteobjekter i 2019, knyttet til produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk. Politiske signaler og slike lovendringer er altså sannsynligvis medvirkende årsaker til kommunal prosesser med retaksering/fastsetting av nye skattegrunnlag for eiendomsskatt som vi skriver om i nest siste avsnitt på s. 610.
  • Kap. 11, Studieboka, oppgave 11-22 e) til i), 11-24 og 11-26
    • Disse oppgavene om verdsetting av næringsbygg og gjeldsreduksjon blir påvirket av endringen i forrige kulepunkt.
  • Kap. 11, Studieboka, løsning oppgave 11-22 h), s. 237
    • I løsningen er det henvist til FSFIN § 4-10-8. Dette skal være § 4-10-7.
  • Kap. 11, Studieboka, løsning oppgave 11-22 i), s. 237
    • I løsningen er det i formel for utregning av skattemessig formuesverdi ført opp en kvadratmeterleiesats på kr 10 000. Satsen skal være kr 1 000. Det utregnede beløpet for formuesverdien er likevel korrekt.
  • Kap. 11, Studieboka, løsning oppgave 11-24, s. 238
    • I løsningen for sikkerhetsventilen (metode 2) er det ført opp at verdsettingsrabatten er på 4 % (ned til 96 % av verdien). For inntektsåret 2020 skulle dette opprinnelig (og i samsvar med teksten i læreboka) vært 10 % (ned til 90 % av verdien). I løsningen skulle verdien etter sktl. § 4-10 første ledd vært: kr 500 000 * 0,9 = kr 450 000. Da kunne Erling krevd skattemessig formuesverdi nedsatt til denne verdien, siden den er lavere enn verdien etter sktl. § 4-10 andre ledd. [Senere i 2020 ble også prosenten endret fra 90 % til 78 %.]
  • Kap. 11, Studieboka, løsning oppgave 11-31 a), s. 246
    • I kolonne 2 i tabellen som finner fram til skattemessig fradragsberettiget gjeld (boliglån minus gjeldsreduksjon) er sktl. § 4-12 angitt som en av lovhenvisningene. Den paragrafen er ikke aktuell siden denne skattyteren ikke eier aksjer eller lignende.