Mine kronikker om miljørapportering (rapportering om samfunnsansvar/ bærekraft), presseoppslag med mer:

  • 2023
    • Farmandprisen for beste årsrapport og Position Greens rangering av bærekraftsrapporteringen til de 100 største selskapene på Oslo børs
      • I slutten av oktober ble Farmandprisene for 2022-årsrapportene utdelt. I september kom Position Green (tidligere The Governance Group) med sin rangering av børsnoterte selskapers bærekraftsrapportering.
      • I den forbindelse vil jeg gjerne knytte et par kommentarer til prisene.
      • Rent personlig er det selvsagt litt artig at Sparebank1 Østlandet har tatt steget opp til Farmand-utmerkelse, i og med at de (og litt jeg) har arbeidet med noen forbedringsforhold knyttet til deres bærekraftsrapportering. Ett av de forholdene har forøvrig bankens tidligere leder for bærekraft, Karoline Bakka Hjertø, og jeg skrevet om i Dagens Næringsliv for et par år tilbake (se lenke lenger ned her).
      • Men prisene/rangeringene fra Farmand og Position Green fortjener et par ekstra kommentarer av mer prinsipiell art:
      • For det første skal begge ha skryt for å bidra til å løfte bevissthetene rundt hhv. årsrapporter generelt og bærekraftsrapportering spesielt. Dette er viktig fordi offentlig rapportering er en viktig for eksterne interessenter til å få informasjon for ressursallokeringsformål og for å kunne holde virksomheter til ansvar for sin aktivitet.
          • Nettopp derfor er det også synd at Farmandprisen ikke lenger kårer beste miljørapportering, noe jeg mener de gjorde for 20-30 år siden.
      • For det andre er det viktig at de som ser på rangeringene er klar over forskjellene.
        • Farmandprisen, utfra statuttene på hjemmesida, har relativt overordnede, subjektive kriterier hvor mye avhenger av smak og behag til jurymedlemmene. Dette har noe positivt ved seg, siden det for eksempel kan bidra til å ta hensyn til et overordnet “true and fair view”. Men det blir altså svært subjektivt. Sammensetningen av juryen blir viktig, og jeg vet ikke hvem eller hvor mange de er.
        • Position Green har litt mer objektive kriterier for sin rangeringer. Dette er i utgangspunktet en god ide, på linje med forskertilnærminger. Utfordringen er imidlertid at selve kriteriene ikke er hensiktsmessige for å fange opp hvor god hvert selskaps rapportering er, verken for dere kvalitetsnivå eller relativt til andre selskaper (rangering). Årsaken er blant annet at PG da må ha kriterier som i større grad tar hensyn til kontekst, hva som er vesentlig for hver virksomhet mv., man må kunne fange opp et mer overordnet “true and fair view”, ikke kun fange opp et noen få forhåndsdefinerte temaer – det er ikke alle virksomheter hvor klima er det viktigste forholdet, man må gå dypere i klassifiseringer av kvalitet enn hva som skjer her mv. I tillegg er det en vesentlig utfordring at PG endrer vurderingskriteriene hvert år, altså at kriteriene ikke er konsistente over tid, tiltross for at kvalitetskriterier for hva god rapportering innebærer ligger fast. Det er ikke automatisk slik at virksomheter med god karakter hos Position Green (A+, A, B) rapporterer bra, verken i absolutte eller relative termer. Langt ifra. Imidlertid er det nok høy korrelasjon mellom selskaper som får dårlig karakter og dårlig rapportering… Får selskaper dårlig karakter her har de neppe tatt bærekraftsrapportering på alvor, dessverre.
      • Slik sett bør lesere av slike rangeringer være kritiske til innholdet, samtidig som det er bra hvis prisene får virksomheter til å ta rapportering på alvor.
    • Skatteetaten øker sin bevissthet om bærekraftsrapportering!
      • Det er viktig at offentlig forvaltning begynner å ta bærekraftsrapportering på alvor, siden de fastsetter rammebetingelser og bør – som forvaltere av fellesgoder for allmenheten – påvirke gjennom eksempel.
      • Derfor er det svært gledelig at Skatteetaten øker sin bevissthet om bærekraftsrapportering. Jeg kan gi to eksempler:
        • Jeg utvikler et undervisningsopplegg for Skatteetatens ansatte på bærekraftsrapportering.
        • Skatteetaten har, etter kommunikasjon med meg, oppdatert sin prinsipputtalelse for dispensasjoner fra regnskapsloven slik at bærekraft (miljømessige og sosiale forhold – inkl. urfolks rettigheter til kulturutøvelse) og dermed flere interessentgrupper skal hensyntas i slike vedtak. Dette er et viktig skritt fordi årsberetningen har vært og er tilnærmet eneste lovpålagte kilde til bærekraftsrapportering. Se prinsipputtalelse her.
          • Det blir feil når foretak i bransjer med stor påvirkning på miljø og samfunn slipper unna lovpålagte krav om rapportering om slike interne og eksterne effekter til mange relevante eksterne interessenter fordi de har en eller annen link til utlandet.
          • Dette gjelder foretak som for eksempel Fosen Vind DA, som har søkt om og sluppet unna krav til rapportering på norsk. Miljøkonsekvenser ved vindkraft (positive og negative), Høyesteretts dom om reindrift og urfolks rettigheter og samfunnsøkonomiske forhold viser tydelig hvor feil det blir at en – 1 – utenlandsk investor (med milliardressurser) og dennes styrerepresentanter skal prioriteres foran urfolk, annen lokalbefolkning, miljøroganisasjoner, menneskerettsorganisasjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, media, kommuner, norske investorer, kunder og leverandører mv. Faktum er at det ville kostet Fosen Vind DA kun ca. 1 000 kroner ekstra å utarbeide styrets årsberetning både på norsk og engelsk språk (maks en times arbeid): Årsberetningene for henholdsvis 2020 og 2021 var på kun 2 og 3 sider…!!! De har fram til nå rapportert langt under krav til brukernyttig informasjon. Bærekraftsrapporteringen har vært tilnærmet verdiløs. I tillegg er styrets årsberetning rapportering fra styret til eksterne, så det er meningsløst å ta hensyn til styremedlemmenes språk. De har uansett plikt til å sørge for å være informert før det rapporteres, slik at de kan rapportere relevant informasjon til omverdenen. Den utenlandske investoren måtte også vite om norske rapporteringskrav da de valgte å investere i Norge. Uavhengig av antall sider i årsberetningen/kostnad og andre praktiske hensyn for styremedlemmer og kontrollerende investorer bør oppfyllelse av grunnleggende hensyn til miljø og samfunn etter min mening være på plass før virksomhet i hele tatt kan iverksettes – også bærekraftsrapportering.
          • Mitt håp er at Fosen Vind DA selv innser at deres rapportering om eksterne effekter i Norge bør være på norsk heller enn engelsk, og sekundært at Skatteetaten nå inndrar eller endrer dispensasjonen. Skatteetaten har blant annet åpnet for at man kan skille mellom språkkrav for årsregnskap og årsberetning.
            • (Men merk at regnskapsloven krever relevant informasjon om miljø og samfunn også delvis i note til årsregnskapet. Dette gjelder f eks fjernings- og oppryddingsforpliktelser for vindkraft, vannkraft, gruvedrift og petroleumsvirksomhet. Et språkskille mellom årsberetning og årsregnskap bør benyttes aktsomt i slike bransjer. For eksempel kan det ved språkskille kreves at informasjon om fjerning/opprydding inkluderes i årsberetning.)
      • Vi ser nedenfor at også kommuner, kommunale virksomheter og deres revisorer begynner å øke sin bevissthet om bærekraftsrapportering. Samlet kan dette indikere en positiv trend.
    • Mulighet for å lære om bærekraftsrapporting i kommuner og kommunal virksomhet
      • Ønsker du en innføring i bærekraftsrapportering generelt og med et blikk på kommuner og kommunale virksomheter spesielt?
      • Jeg holder seminar om dette på NKRFs fagkonferanse i Tromsø, 13. juni.
      • NKRF het tidligere Norske kommunerevisorers forening.
      • Mer informasjon om seminaret og konferansen finner du her: https://www.nkrf.no/kurs/nkrfs-fagkonferanse-2023
    • Mosjøen Næringsforening (Vefsn, Grane og Hattfjelldal) setter bærekraftsrapportering på agendaen – også for små og mellomstore bedrifter
      • Det skjer både gjennom utviklingsprosjekt i samarbeid med næringsforeninger flere steder i Nord-Norge og foredrag på sin årlige festdag for næringslivet, 17. februar 2023: www.gullhanen.no
      • På dagseminaret på gullhanen.no fortalte Rune Tokle (leder i NKRF – kontroll og revisjon i kommunene) om kommunerevisjonens rolle både i regnskaps- og forvaltningsrevisjon. Hans observasjon er at interessen for og ønsket om bærekraftsrapportering blant kommuner øker, og at dette også påvirker deres forventninger til kommunerevisorers rolle, oppdrag og kompetanse på området.
        • For egen del synes jeg dette er gledelig å høre. Kommunesektoren og offentlig forvaltning forøvrig er et naturlig “neste steg” for (regulering av) bærekraftsrapportering i Norge. Til nå har foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven vært gjenstand for strengere rapporteringskrav enn offentlig forvaltning. Det er det ingen grunn til. Påvirkning av miljø og sosiale forhold fra en gitt virksomhet avhenger ikke av hvorvidt virksomheten (tilfeldigvis) er organisert som AS , IKS, kommune eller statlig forvaltning. Da bør regelverket heller ikke følge organisasjonsform. Det bør etter min mening stilles minst like strenge krav til offentlig forvaltning som til andre. Offentlig sektor bør gå foran med et godt eksempel. Når det er sagt er det godt å høre at kommuner uavhengig av kommunelovens rapporteringskrav ser behovet for (frivillig) bærekraftsrapportering. Da skjønner de offentlig sektors forvalterrolle på vegne av fellesskapet. Jeg har selv forsket på bærekraftsrapportering blant kommuner og annen offentlig forvaltning og også veiledet masterstudier om temaet, og har således kjenneskap til rapporteringspraksis. Kommunenes rapportering har forbedringspotensiale på samme måte som rapporteringen i privat sektor har. Flere kommuner rapporterer minst på samme nivå som store private bedrifter på miljøområdet, selv uten rapporteringskrav. (Det er bare at nivået ikke er bra nok, generelt sett, verken for kommuner eller bedrifter.) Det blir spennende å følge utviklingen Tokle observerer videre, siden det borger for forbedring.
      • I et annet innlegg på dagseminaret fortalte seriegründer Christian Johansen (fra Mosjøen med base i Trondheim) om selskapene Kystmiljø, Nutrishell og Norsk Lut og Kystmiljø. Selskapene har forretningsmodell eller tjenester som bidrar til mer miljøvennlige løsninger. For eksempel utnytter Nutrishell krabberester som tidligere har blitt dumpet i havet til å produsere dyrefor (torskefor mv.).
      • Selv bidro jeg til seminaret med perspektiver på bærekraftsrapportering for foretak, regnskapsførere og revisorer som skal starte opp eller forbedre sitt arbeid på området. Både praktiske råd/tips til rapportering, en statusrapport for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, reguleringer, attestasjon, teoretiske vinklinger og identifsering av noen utfordringer framover.
      • Med gullhanen.no (dagseminar og prisutdeleringer) viser Mosjøen Næringsforening fram et levende næringsliv, langt utover de mest kjente foretakene som Sparebank1 Helgeland, Helgeland Kraft, Norgesvinduet Svenningdal, Arbor, SHMIL, Alcoa Mosjøen m.fl. Næringsforeninga har også fått laget en imponerende film om sin 140-årige historie regissert av Simen Nyland og med Hallvard Holmen i hovedrollen(e). Filmen er vel nærmest historien om Mosjøen – på 45 minutter. Høy kvalitet og informativ på en humoristisk (læn) måte. Proft håndverk. Filmprosjektet, sammen med gullhanen.no-arrangementet, er et solid “statement” om kompetanse og gjennomføringsevne i Mosjøen.
  •  2022
    • Masteremnet “ECO5031 Bærekraftsrapportering for næringslivet” vil være åpent for ikke-studenter med forelesninger på stream høsten 2022
      • Høsten 2022 skal jeg undervise dette masterkurset på Nord Universitet. I tillegg til at emnet er åpent for studenter på master i regnskap og revisjon (MRR) og den mer generelle siviløkonommasteren (MBA), har Nord valgt å åpne kurset for alle som er interessert som har bachelorgrad.
      • Kurset vil derfor gå både fysisk på studiested Bodø, digitalt som streaming og være tilgjengelig som filmopptak. Årsaken til tilbudet er at det er stor mangel på personer med kompetanse på bærekraftsrapportering, både i revisjons- og regnskapsbransjen, i næringslivet/selskaper, i offentlig sektor og hos myndigheter og standardsettere. Det er stor etterspørsel etter et slikt studietilbud.
      • I og med at EU krever at praktiserende statsautoriserte revisorer må ha kompetanse i bærekraftsrapportering er det stor behov for utdanning. Samtidig er kompetansen også i norsk akademia svak, siden det i Norge (i motsetning til de fleste andre land) ikke har vært noen tradisjon for forskning og studietilbud på dette området.
      • Innholdet i kurset er:
        • Formål med og kvalitetskrav til bærekraftsrapportering
        • Lovkrav og rapporteringsstandarder for bærekraftsrapportering (inkl. de nyeste norske lovkrevene, det nyeste EU-direktivet (CSRD) og de nyeste standardene fra EU (EFRAG/ESRS) og IFRS).
        • Rapporteringspraksis
        • Attestasjon og attestasjonspraksis
        • Bruk/relevans av bærekraftsrapportering
        • Hvordan foretak påvirker miljø og samfunn (eksterne effekter)
        • Hvordan miljø og samfunn påvirker foretak (bedriftsøkonomiske effekter)
        • Vesentlighet
      • Dette innholdet presenteres både i en praktisk (profesjonsrettet), teoretisk og forskningsmessig ramme.
      • Målet er at dette skal være det ledende emnet på bærekraftsrapportering i Norge.
      • Påmelding til emnet skjer hos Nord Universitet. Emnet er gratis for alle. Det gir 7,5 studiepoeng. Eksamen er ca. 2 ukers hjemmeeksamen, som enten leveres alene eller i gruppe på to personer.
      • https://www.nord.no/no/Student/studieplaner/2018h/9/Sider/ECO5031v1.aspx
    • “Bedriftene bør opplyse om prinsipper for bærekraftsrapportering i årsregnskapet”
      • Kronikk i Dagens Næringsliv, 9. juni 2022. Les kronikken her.
      • Innlegget er skrevet av Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i Sparebank1 Østlandet, og Even Fallan
      • Det er en selvfølge å redegjøre for rapporteringsprinsipper, vurderingsregler, (forutsetninger for) estimater mv. i finansregnskapet, slik at regnskapsbrukerne skal ha bedre grunnlag for å forstå informasjonen. Dette skjer blant annet i note for rapporteringsprinsipper (note 1 i årsregnskapet).Innen bærekraftsrapportering, hvor den generelle kvaliteten på rapporteringspraksis og lover/standarder er langt lavere, er det svært få som redegjør systematisk for slike rapporteringsprinsipper. En prinsippnote også for bærekraftsrapportering vil både øke informasjonsverdien, gjøre foretak mer bevisste på valg av rapporteringsprinsipper og rapporteringskvalitet og gi foretak et incentiv til å rapportere av høyere kvalitet.
      • Sparebank1 Østlandet har startet på arbeidet med å redegjøre for prinsipper for bærekraftsrapportering. Dette skjedde etter min ide og forslag. Foreløpig opplyser banken kun om prinsipper på et overordnet nivå. I denne kronikken i DN forplikter de seg til å videreutvikle prinsippnoten for bærekraftsrapportering til også å bli mer spesifikk: inkl. begrepsavklaringer, innhold i/definisjoner av resultatindikatorer, forutsetninger som ligger til grunn for beregninger av nøkkeltall og estimater, (valg av) rapporteringsprinsipper, vurderingsregler osv.
    • Pris for beste masteroppgave ved Nord Universitet

      • I månedskiftet mai/juni kåret flere juryer beste masteroppgave ved Handelshøgskolen på Nord Universitet våren 2022.
      • Jeg veiledet flere oppgaver om temaet bærekraftsrapportering. Tre av disse oppgavene ble nominert til pris for beste masteroppgave, og to av dem vant pris for henholdsvis beste masteroppgave innen regnskap og revisjon og næringsliv generelt. Alle de tre oppgavene er av høy kvalitet, har et empirisk grunnlag som er egnet til å flytte forskningsfronten internasjonalt og problemstillinger som gir et samfunnsmessig bidrag. Dette er oppgavene i alfabetisk rekkefølge:
      • Hedda Engmo Christensen & Emilie Borgan Johansen (2022). GRI-rapportering blant Norges 200 største selskaper – bare for syns skyld? Masteroppgave, Nord Universitet.
      • Håkon Andre Framvik (2022). Attestasjon av bærekraftsrapportering i Norge. En undersøkelse av attestasjonspraksisen og faktorer som forklarer attestasjonskvaliteten til norske børsnoterte selskap. Masteroppgave, Nord Universitet.
      • Lene Hansen & Ingrid Kjøren Wesche (2022). Innvirkningen av intern kontekst på kvaliteten i bærekraftsrapportering. En studie av kompetanse, nettverk og ressurser for bærekraftsrapportering. Masteroppgave, Nord Universitet.
  •  2021
    • “Ewa og Even fikk stipend!”
      • Intervju med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i forbindelse med tildelt stipend for å skrive lærebok om bærekraftsrapportering.
      • Les intervjuet her
    • “Norske bedrifter må skjerpe seg på miljørapportering”
      • Intervju i Magma 7/2021 (desember) om status for miljørapporteringspraksis i Norge per i dag.
      • Les PDF av intervjuet her
      • Innholdet i selve intervjuteksten og i “forskerens rapporteringstips” er i tråd med mitt syn og mine uttalelser. Men deler av bildeteksten i intervjuet er Magmas tolkning av mine uttaleser, og må stå for deres regning. Henvisningen i bildeteksten til Sparebanken Østlandets rapporteringsprinsipper for bærekraftrapportering på s. 239 i deres årsrapport for 2020 inngikk opprinnelig i mine “rapporteringstips”, og peker også tilbake på mine uttalelser i intervjuteksten. Det er i tråd med mine meninger. Øvrige karakteristikker av Sparebanken Østlandets rapportering og dens verdi i bildeteksten må imidlertid stå for Magmas regning. Min mening om dette kommer presist fram i intervjuteksten, hvor jeg framhever rapporteringen til Norsk Hydro, mens jeg for Sparebanken Østlandets del trekker fram deres innovative bruk av rapporteringsprinsipper for bærekraftsrapportering. (Det var jeg som foreslo for Sparebanken Østlandet at de skulle begynne ta i bruk rapporteringsprinsipper for bærekraft på samme måte som finansregnskapets prinsippnote. Her var Sparebanken Østlandet pionerer globalt i rapporten for 2020.) Den samlede rapporteringen til Sparebanken Østlandet har jeg ikke uttalt meg om i intervjuet, verken i positiv eller negativ forstand – selv om det i bildeteksten framstår som om jeg har gjort det.
    • “Skattedirektoratet: vindkraft har ikke vesentlige miljømessige og kulturelle virkninger (?)”
      • Kronikk fra 2. november 2021 i tidsskriftet “Revisjon og regnskap” (utgitt av Revisorforeningen).
      • NB! I desember 2022, etter direkte kommunikasjon mellom Skatteetaten og meg, valgte Skatteetaten å endre prinsipputtalelsen som denne kronikken handler om. Dette er svært gledelig sett fra et bærekraftsståsted! I tillegg kreves det faglig modenhet å vise en slik ydmykhet som Skatteetaten gjør ved dette, og det skal også berømmes. 
      • I en dom av 11. oktober 2021 fant Høyesterett vindkraftanleggene i Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag ulovlige. Anleggene bryter med FN-konvensjoner som beskytter samisk (reindrifts)kultur. Dommen, sammen med regjeringas Stortingsmelding som beskriver miljøvirkninger av vindkraft, bidrar til å underbygge argumentasjonen i kronikken i “Revisjon og regnskap”. (Kronikken er skrevet før dommen forelå, men nevner rettssaken.)
      • Når Skattedirektoratet behandler dispensasjonssøknader fra regnskapslovens språkkrav, foretar de vurderinger av hvilke interessentgrupper som er potensielt relevante brukere av foretaks årsberetning og årsregnskap. Spørsmålet er om Skattedirektoratet tar høyde for 1) at disse mediene er eneste lovpålagte kilder for offentlig tilgjengelig miljø-/bærekraftsrapportering og 2) at relevante interessenter inkluderer alle som berøres av foretakets virksomhet, også de som kun påvirkes av eksterne virkninger.
      • Kronikken viser at Skattedirektoratet/skattekontorene i prinsipputtalelse og i sine vedtak (f. eks. for vindkraftforetak) kun tar hensyn til direkte finansielle interessenter som eiere og lignende. De tar reelt sett ikke hensyn til andre aktører som er interessenter på grunn av eksterne effekter, slik som miljøforhold, (samisk) kultur, sosiale og økonomiske forhold lokalt eller nasjonalt. Miljø, samfunnsansvar og bærekraft kan ikke reduseres til det som skjer innenfor foretakenes porter. Disse begrepene er meningsløse uten å ta hensyn til eksterne virkninger. Interssentgruppene har legitime krav på informasjon om forhold som påvirker dem. Dermed er også antall relevante interessentgrupper for bærekraftsrapportering langt større enn for finansregnskapet. Dette vet selvsagt også Skattedirektoratet. Spørsmålet er om den relativt lave bevisstheten rundt miljø-/bærekraftsrapportering i samfunnet (og årsberetningens, årsregnskapets, regnskapslovens og regnskapsstandarden NRS 16s sentrale rolle i slik rapportering) har hindret direktoratet fra å se hele bildet i sin prinsipputtalelse og sine dispensasjonsvedtak?
      • Verdien av og hensynet til eksterne virkninger og ditto interessenter for regnskap/rapportering burde i lang tid vært tydelig, for eksempel siden vi på 1980-tallet fikk krav til miljørapportering i regnskapsloven. Bevisstheten bør være enda tydeligere nå etter Høyesteretts avgjørelse. Kanskje var dommen skynd-deg-puffet som Skattedirektoratet trengte for å revurdere sitt syn i dispensasjonsvedtakene? Og hva mener Finansdepartementet som har delegert arbeidet med dispensasjonsvedtak til Skattedirektoratet? Er interessentgrupper som påvirkes av eksterne effekter legitime regnskapsbrukere for miljø-/bærekraftsinformasjonen i årsberetningen og årsregnskapet?
  •  2020
  • 2017
    • “Enda flere rapporteringskrav, EY og Deloitte?”
      • Kronikk publisert i Dagens Næringsliv, 2017-12-15
      • Kronikken omhandlet lovregulering av miljørapportering, selskapers rapporteringspraksis på området og revisorers kontroll
      • 2017-12-22 svarte Harald Brandsås i Revisorforeningen med en kronikk i Dagens Næringsliv titulert “Ansvar i smått og stort”
  • 2008
    • “Verdiløs miljørapportering”
      • Kronikk publisert i Adresseavisen, 2008-05-02
      • Kronikken omhandler rapporteringspraksis blant børsnoterte selskaper på Oslo børs
  •  2007
    • “Shipping er miljøsinke”
      • Nyhetssak om min masteroppgave i Dagens Næringsliv, 2007-10-11
      • Om miljørapportering blant selskaper på Oslo børs
    • “Miljøtiltak og miljørapportering som konkurransefortrinn”
      • Innlegg i bladet Midtpunkt, nr. 5/2007.
    • “Ingen ny knutepunktfestival!”
      • Kronikken ble først publisert på Trondheim Underground Radios nettside i 2007 og 2007-11-26 ble den også publisert på Ballade.no etter forespørsel fra Ballade.
      • Kronikken omhandler Kulturdepartementets (og statsråd Trond Giskes) valg av Øyafestivalen som knutepunktfestival innen rock
      • Ballade.no ba Kulturdepartementet kommentere kronikken. Svaret fra departementet framgår nederst i nettsaken.
      • Trondheim Underground Radio (TUR) var en internettradio og nettforum som ble startet av Anders Lund, Even Fallan m.fl. i januar 2001. Nettradioen og særlig nettforumet ble et samlingssted for trønderske (rocke)musikere før andre virtuelle samlingssteder som Facebook mv. eksisterte. Nettformuet hadde i løpet av få år hundretusenvis av innlegg. TUR arrangerte også en del turneer andre steder i Norge for trønderske band/artister.