Mine kronikker om miljørapportering (rapportering om samfunnsansvar/ bærekraft), presseoppslag med mer:

  • 2022:
    Bedriftene bør opplyse om prinsipper for bærekraftsrapportering i årsregnskapet”

    • Kronikk i Dagens Næringsliv, 9. juni 2022. Les kronikken her.
    • Innlegget er skrevet av Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i Sparebank1 Østlandet, og Even Fallan
    • Det er en selvfølge å redegjøre for rapporteringsprinsipper, vurderingsregler, (forutsetninger for) estimater mv. i finansregnskapet, slik at regnskapsbrukerne skal ha bedre grunnlag for å forstå informasjonen. Dette skjer blant annet i note for rapporteringsprinsipper (note 1 i årsregnskapet).Innen bærekraftsrapportering, hvor den generelle kvaliteten på rapporteringspraksis og lover/standarder er langt lavere, er det svært få som redegjør systematisk for slike rapporteringsprinsipper. En prinsippnote også for bærekraftsrapportering vil både øke informasjonsverdien, gjøre foretak mer bevisste på valg av rapporteringsprinsipper og rapporteringskvalitet og gi foretak et incentiv til å rapportere av høyere kvalitet.
    • Sparebank1 Østlandet har startet på arbeidet med å redegjøre for prinsipper for bærekraftsrapportering. Dette skjedde etter min ide og forslag. Foreløpig opplyser banken kun om prinsipper på et overordnet nivå. I denne kronikken i DN forplikter de seg til å videreutvikle prinsippnoten for bærekraftsrapportering til også å bli mer spesifikk: inkl. begrepsavklaringer, innhold i/definisjoner av resultatindikatorer, forutsetninger som ligger til grunn for beregninger av nøkkeltall og estimater, (valg av) rapporteringsprinsipper, vurderingsregler osv.
  •  2021:
    “Ewa og Even fikk stipend!”

    • Intervju med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i forbindelse med tildelt stipend for å skrive lærebok om bærekraftsrapportering.
    • Les intervjuet her
  • 2021:
    “Norske bedrifter må skjerpe seg på miljørapportering”

    • Intervju i Magma 7/2021 (desember) om status for miljørapporteringspraksis i Norge per i dag.
    • Les PDF av intervjuet her
    • Innholdet i selve intervjuteksten og i “forskerens rapporteringstips” er i tråd med mitt syn og mine uttalelser. Men deler av bildeteksten i intervjuet er Magmas tolkning av mine uttaleser, og må stå for deres regning. Henvisningen i bildeteksten til Sparebanken Østlandets rapporteringsprinsipper for bærekraftrapportering på s. 239 i deres årsrapport for 2020 inngikk opprinnelig i mine “rapporteringstips”, og peker også tilbake på mine uttalelser i intervjuteksten. Det er i tråd med mine meninger. Øvrige karakteristikker av Sparebanken Østlandets rapportering og dens verdi i bildeteksten må imidlertid stå for Magmas regning. Min mening om dette kommer presist fram i intervjuteksten, hvor jeg framhever rapporteringen til Norsk Hydro, mens jeg for Sparebanken Østlandets del trekker fram deres innovative bruk av rapporteringsprinsipper for bærekraftsrapportering. (Det var jeg som foreslo for Sparebanken Østlandet at de skulle begynne ta i bruk rapporteringsprinsipper for bærekraft på samme måte som finansregnskapets prinsippnote. Her var Sparebanken Østlandet pionerer globalt i rapporten for 2020.) Den samlede rapporteringen til Sparebanken Østlandet har jeg ikke uttalt meg om i intervjuet, verken i positiv eller negativ forstand – selv om det i bildeteksten framstår som om jeg har gjort det.
  • 2021:
    “Skattedirektoratet: vindkraft har ikke vesentlige miljømessige og kulturelle virkninger (?)”

    • Kronikk fra 2. november 2021 i tidsskriftet “Revisjon og regnskap” (utgitt av Revisorforeningen).
    • NB! I desember 2022, etter direkte kommunikasjon mellom Skatteetaten og meg, valgte Skatteetaten å endre prinsipputtalelsen som denne kronikken handler om. Dette er svært gledelig sett fra et bærekraftsståsted! I tillegg kreves det faglig modenhet å vise en slik ydmykhet som Skatteetaten gjør ved dette, og det skal også berømmes. 
    • I en dom av 11. oktober 2021 fant Høyesterett vindkraftanleggene i Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag ulovlige. Anleggene bryter med FN-konvensjoner som beskytter samisk (reindrifts)kultur. Dommen, sammen med regjeringas Stortingsmelding som beskriver miljøvirkninger av vindkraft, bidrar til å underbygge argumentasjonen i kronikken i “Revisjon og regnskap”. (Kronikken er skrevet før dommen forelå, men nevner rettssaken.)
    • Når Skattedirektoratet behandler dispensasjonssøknader fra regnskapslovens språkkrav, foretar de vurderinger av hvilke interessentgrupper som er potensielt relevante brukere av foretaks årsberetning og årsregnskap. Spørsmålet er om Skattedirektoratet tar høyde for 1) at disse mediene er eneste lovpålagte kilder for offentlig tilgjengelig miljø-/bærekraftsrapportering og 2) at relevante interessenter inkluderer alle som berøres av foretakets virksomhet, også de som kun påvirkes av eksterne virkninger.
    • Kronikken viser at Skattedirektoratet/skattekontorene i prinsipputtalelse og i sine vedtak (f. eks. for vindkraftforetak) kun tar hensyn til direkte finansielle interessenter som eiere og lignende. De tar reelt sett ikke hensyn til andre aktører som er interessenter på grunn av eksterne effekter, slik som miljøforhold, (samisk) kultur, sosiale og økonomiske forhold lokalt eller nasjonalt. Miljø, samfunnsansvar og bærekraft kan ikke reduseres til det som skjer innenfor foretakenes porter. Disse begrepene er meningsløse uten å ta hensyn til eksterne virkninger. Interssentgruppene har legitime krav på informasjon om forhold som påvirker dem. Dermed er også antall relevante interessentgrupper for bærekraftsrapportering langt større enn for finansregnskapet. Dette vet selvsagt også Skattedirektoratet. Spørsmålet er om den relativt lave bevisstheten rundt miljø-/bærekraftsrapportering i samfunnet (og årsberetningens, årsregnskapets, regnskapslovens og regnskapsstandarden NRS 16s sentrale rolle i slik rapportering) har hindret direktoratet fra å se hele bildet i sin prinsipputtalelse og sine dispensasjonsvedtak?
    • Verdien av og hensynet til eksterne virkninger og ditto interessenter for regnskap/rapportering burde i lang tid vært tydelig, for eksempel siden vi på 1980-tallet fikk krav til miljørapportering i regnskapsloven. Bevisstheten bør være enda tydeligere nå etter Høyesteretts avgjørelse. Kanskje var dommen skynd-deg-puffet som Skattedirektoratet trengte for å revurdere sitt syn i dispensasjonsvedtakene? Og hva mener Finansdepartementet som har delegert arbeidet med dispensasjonsvedtak til Skattedirektoratet? Er interessentgrupper som påvirkes av eksterne effekter legitime regnskapsbrukere for miljø-/bærekraftsinformasjonen i årsberetningen og årsregnskapet?
  •  2020:
    “Miljø og bærekraft innen økonomi og regnskap: studietilbud og kompetanse i UH-sektoren”

    • Kronikk publisert i Khrono.no, 2020-11-25
  • 2017:
    “Enda flere rapporteringskrav, EY og Deloitte?”

    • Kronikk publisert i Dagens Næringsliv, 2017-12-15
    • Kronikken omhandlet lovregulering av miljørapportering, selskapers rapporteringspraksis på området og revisorers kontroll
    • 2017-12-22 svarte Harald Brandsås i Revisorforeningen med en kronikk i Dagens Næringsliv titulert “Ansvar i smått og stort”
  • 2008:
    “Verdiløs miljørapportering”

    • Kronikk publisert i Adresseavisen, 2008-05-02
    • Kronikken omhandler rapporteringspraksis blant børsnoterte selskaper på Oslo børs
  •  2007: “Shipping er miljøsinke”
    • Nyhetssak i Dagens Næringsliv 2007-10-11 om min cand.merc.-oppgave ved Norges Handelshøyskole
    • Om miljørapporteringspraksis blant selskaper på Oslo børs
  • 2007:
    “Miljøtiltak og miljørapportering som konkurransefortrinn”

    • Innlegg i bladet Midtpunkt, nr. 5/2007.
  • 2007:
    “Ingen ny knutepunktfestival!”

    • Kronikken ble først publisert på Trondheim Underground Radios nettside i 2007 og 2007-11-26 ble den også publisert på Ballade.no etter forespørsel fra Ballade.
    • Kronikken omhandler Kulturdepartementets (og statsråd Trond Giskes) valg av Øyafestivalen som knutepunktfestival innen rock
    • Ballade.no ba Kulturdepartementet kommentere kronikken. Svaret fra departementet framgår nederst i nettsaken.
    • Trondheim Underground Radio (TUR) var en internettradio og nettforum som ble startet av Anders Lund, Even Fallan m.fl. i januar 2001. Nettradioen og særlig nettforumet ble et samlingssted for trønderske (rocke)musikere før andre virtuelle samlingssteder som Facebook mv. eksisterte. Nettformuet hadde i løpet av få år hundretusenvis av innlegg. TUR arrangerte også en del turneer andre steder i Norge for trønderske band/artister.